Hvordan finner dere tilbake til hverandre etter depresjon?
Å finne tilbake til hverandre etter depresjon kan være veldig vanskelig. Les denne artikkelen for tips og øvelser du kan bruke.
Når et savn fra barndommen blir så stort at du sørger i voksen alder, kan løsningen være nærmere enn du tror.
En klient hos meg, la meg kalle ham Frode sover ikke om natten. Han ligger og holder dialog med sin far. Det eneste stedet Frode får snakket med sin far, er i sitt eget hode. Hver gang de møtes, avviser faren bestemt alle forsøk på å snakke om noe annet enn jobb. Spørsmålene som opptar Frode er blitt så store og viktige for ham at hånden hans skjelver mens han forteller.
Han søler kaffe i desperasjon over at faren hans ikke har sett ham, ikke har tatt ham på alvor, ikke har vist ham respekt og kjærlighet. Dette vil han gjerne formidle til faren. Han vil at faren skal høre ham, forstå ham, se hvordan Frodes barndom og ungdom kunne vært annerledes og bedre hvis bare faren hadde gjort sånn eller slik. Han vil at faren skal si unnskyld slik at han kan tilgi ham.
Faren er ikke engang klar over at han har gjort noe galt. Historiene fosser ut av Frode. De dekker til begge ørene hans. Først når det har rent ut av ham i mange timer og han begynner å gjenta seg selv, puster han roligere, og vi kan undersøke andre perspektiver.
Frode er lei seg, han sørger over mange års opplevd usynlighet. Et brennende savn etter synlighet og bekreftelse, å være til stede i fars øyne, å være noen, å være fokus for et annet menneske. Han har uro i sjelen fordi far ikke ser ham og passer på ham. Han føler livsfare forbundet med å bli glemt igjen når resten av familien bryter leir og drar videre.
Først etter mange møter har Frode snakket av seg tilstrekkelig uro over sin farsrelasjon til at han kan fortelle meg om familien sin. Han har kone og tre barn i skolealder. Han og kona er glad i hverandre. De er gode til å løse logistikken forbundet med skolebarn, de har faste ritualer, de spiser middag sammen og går turer med pølser og bål. Barna hans liker å klatre på ham. De maser om at han skal leke med dem.
Om kvelden vil de at han skal lese høyt for dem etter at de har snakket om hva som har skjedd den dagen. Men han er uoppmerksom. Han grubler over hva han burde sagt til faren. Han greier ikke slutte selv om han ser at det gjør ham fjern.
Bygg et trygt, langsiktig forhold
Frode og jeg begynner å rydde. Folk som kommer til psykolog overveldet av uro eller negativitet, trenger ofte bare noen nye ord før de kan sortere tanker og følelser på en annen måte. Vi snakker om synlighet og hvordan Frode kan påvirke relasjonen til faren idag. De har en månedlig kaffekopp. De sees i barnebursdager. Frode prøver nye vinklinger for å få faren i tale på en annen måte enn han pleier, men ingenting virker når de er sammen.
Faren har hatt en vanskelig oppvekst. Frode vet noe og antar resten. Det kan hende at faren bare videreførte sin egen barndoms normalitet da han selv ble far, at han bare gjenskapte det han var vant til fra barndommen. Slike mønstre kan gå i arv i generasjoner i noen familier.
For Frode slapp litt av smerten da han innså at noe kanskje handlet om farens egen oppvekst, ikke om at Frode ikke var verdt farens kjærlighet. Dette kunne ikke den lille Frode ha visst. Barn tenker at det som skjer rundt dem handler om dem, at de er årsaken til det som skjer.
Jeg spør om Frode kan si noe mer om hva han trenger fra faren sin nå. Han begynner å ta opp igjen historiene fra barndommen og jeg må stoppe ham og minne ham på at vi nå snakker om voksne Frode, ikke den lille gutten Frode. Han tar seg i det, puster dypt og sitter stille et minutt, så sier han:
– Jeg greier antagelig ikke å endre faren min nå.
Jeg holder munn og er spent på hvilke andre puslespillbrikker som er i bevegelse i hodet og kroppen hans. Det går et langt minutt til, så kommer et overrasket uttrykk i Frodes ansikt.
– Jeg har jo all den synligheten og bekreftelsen jeg kan drømme om hjemme i familien.
Siden har jeg ikke sett ham.
Bestille time med parterapeut
