Logg inn

Rapporten stemmer ikke

Du har trykket på denne lenken fordi du ikke kjenner deg igjen i din score, eller fordi du lurer på hvordan testen er laget. Vi er de første til å innrømme at det å få et testresultat man ikke kjenner seg igjen i, kan føles urettferdig eller feil. Testresultater gir ikke noen fasitsvar om mennesker. Heldigvis! Hvis du ikke kjenner deg igjen, er det vanligvis du som har rett, og vi som tar feil.

 

Nedenfor følger noen forklaringer på hvordan vi har regnet ut resultatet ditt, og noen tanker om hvorfor du kan oppleve at resultatet ikke stemmer. Og hvis vi skulle ha brukt formuleringer med påstander om at noen ER sånn eller slik, er det bare fordi vi prøver å variere språket litt. Det er begrenset hvor mange modifiserende ord av typen kanskje-antagelig-ventelig-ofte-gjerne det er mulig å ta med i en rapport uten at det blir for mye i en kort tekst. En testrapport er vanligvis utgangspunktet for samtaler om hvordan resultatene stemmer overens med hvordan du opptrer i en eller annen relevant situasjon. Disse samtalene må du nå ta med din kjære (og gjerne med venner og familie), og du kan godt ta disse samtalene selv om du har fått en rapport du ikke synes stemmer. Det viktige er ikke selve rapportteksten, men hvordan dere snakker om hva dere typisk gjør i deres hverdag.

 

Partilfredshetsrapporten

Det kan virke alvorlig om dere scorer lavt på partilfredshet, men det er ganske vanlig at denne kan variere ganske mye – nesten fra time til time. I løpet av en dag kan man føle mange ting overfor sin partner. Ikke se for nøye på det detaljerte nivået på partilfredhetsrapporten. Det vil alltid være omtrentlig og det vil variere over tid. Det er faktisk slik at dere kan ta partilfredshetstesten så mange ganger dere vil. Dette er nettopp fordi vi vet at partilfredshet varierer. Det som er viktig, er å snakke med hverandre om hvordan dere kan komme hverandre i møte. Det er det som er meningen med Parweb. Snakk med din partner om hva partilfredshet betyr for dere. Det er fint å ta utgangspunkt i de spørsmålene dere har besvart. Se videoen og bruk god tid på øvelsen.

 

Personlighetsrapportene

Målet med personlighetsrapportene er at du skal bli litt bedre kjent med deg selv, slik at du blir bedre i stand til å være den partneren du ønsker å være. Hvis du kommer høyt eller lavt ut på noen områder, er det lurt å vite om dette slik at du kan komme dine nære i møte dersom dere er forskjellige.

 

Hvis du ikke kjenner deg igjen i resultatet, kan det hende du har brukt skalaen på en helt annen måte enn de fleste andre. Det kan også hende at scoren din havnet akkurat på over- eller undersiden av de grensene som skiller rapportene fra hverandre. Hvis du er uenig i rapporten din, kan det være en fin anledning til å snakke med din partner og med venner og familie om det du mener er galt. Kanskje kan dette føre til økt innsikt? Personlighetstester kan aldri bli helt nøyaktige og hvis du er uenig i din score, er det vanligvis du som har rett. Unntaket er hvis du ikke svarer ærlig eller hvis du mangler selvinnsikt. Uansett er meningen med disse rapportene å skape gode samtaler, ikke å gi deg noen fasitsvar om hvordan du egentlig er. Det er det vanskelig for noen å vite. Derfor er det en god idé å bruke ord fra rapporten og fra ekstraarkene på Parweb til å undersøke hva dere typisk gjør i hverdagen som er fint og mindre fint for hverandre – Det kan avverge mange krangler å kunne sette ord på personlighet.

 

I personlighetsrapporten og på ekstraarkene er det mange ord om individuelle forskjeller. Tenk over hvordan de ulike egenskapene er fordelt mellom dere og hvordan de påvirker dere. Snakk med din partner om dette, men snakk for all del med venner og familie også. Ta opp igjen gamle røverhistorier i lys av personlighetsrapportene. Det kan rett og slett være ganske hyggelig å få snakke om egen personlighet med en som kjenner deg. For ikke å snakke om hvor fint det kan være å gjøre med både dine barn og dine foreldre. Prøv!

 

Personlighetstesten er basert på tilgjengelig forskning om personlighet. Big Five-personlighetstesten vi bruker, er laget i overensstemmelse med hva som faglig sett er god takt og tone blant psykometrikere (psykologer som lager tester).

 

I denne videoen får du en 2 minutters introduksjon til Big Five-modellen

 

Inspirasjon og mange av punktene i denne kortversjonen av Big Five er hentet fra Lewis Goldbergs modell. Han har laget en rekke varianter av Big Five. Noen av dem er svært omfangsrike med mange spørsmål. Denne varianten er helt kort, med bare ti spørsmål for hver faktor. Dette er i minste laget til å kunne være presis eller omfattende i beskrivelsene, man får bare med de fem hovedfaktorene, ikke de tredve-førti underfaktorene. Men hensikten her er i første rekke å bedrive folkeopplysning slik at man får en idé om at man faktisk har en personlighet, og at den kan være interessant å sammenligne med andre. Målet er at flere skal få litt større selvinnsikt, og kanskje få det bedre i sine parforhold.

Når man lager slike tester, må man først sørge for at spørsmålene “trekker i samme retning” slik at man får noenlunde samme resultat for samme person fra gang til gang. Deretter må man sannsynliggjøre at man faktisk måler f.eks. utadvendthet når det er det man ønsker. Til slutt må man prøve ut alle spørsmålene på en gruppe mennesker som er relevant for bruksområdet.

 

Tre eller fem nivåer? Vi deler tilbakemeldingene i tre nivåer for rapportene på den korte personlighetsstien: Høyt, middels og lavt. På den lange personlighetsstien deler vi tilbakemeldingene i fem nivåer: Meget lavt, lavt, middels, høyt, meget høyt. Alle skalaene har høy indre konsistens, men selv når man har gjort alt etter læreboken, vil testresultatene ikke gi noe fasitsvar om enkeltpersoner. Hvordan du faktisk er, det vet bare de som kjenner deg godt, og eventuelt du selv.

 

Når man skriver denne typen rapporter, må man uttrykke seg ganske generelt og gripe fatt i typiske ting folk i denne gruppen gjør. Det betyr at vi beskriver hva folk typisk gjør som er høye, middels eller lave på en faktor, men vi kan bare gjøre dette for én faktor av gangen. Derfor får vi ikke med hvordan de ulike faktorene påvirker hverandre. Vi vet at resultatene vil stemme for mange fordi de er typiske beskrivelser av hva folk pleier å gjøre når de scorer på det nivået, men det vil alltid være noen som ikke kjenner seg igjen.

 

En personlighetstest basert på Big Five-modellen er delt opp i fem hovedfaktorer, som vanligvis er delt inn i flere underområder som gjerne kalles fasetter. Vi gir imidlertid tilbakemelding bare om hovedområdet, altså det overordnede personlighetstrekket. Hver av de fem personlighetsfaktorene er egentlig delt opp i flere underområder slik at det kunne blitt fem–seks tekster per faktor.

 

Det er nemlig mange måter å være f.eks. utadvendt eller innadvendt på. Kanskje liker du godt å snakke med nye mennesker på fest, mens du hater å holde taler for store forsamlinger. Du kan like å være midtpunkt for en liten gruppe, men du kan bli livredd av å skulle være midtpunkt for en stor gruppe. Det ene kaller vi gjerne selskapelighet og det andre ønske om oppmerksomhet. Du kan altså score høyt på den ene og lavt på den andre. Dette fanger vi ikke opp med rapporttekstene for denne korte testen. Vi bruker bare den overordnede scoren, og går derfor glipp av variasjoner i underområdene for hvert personlighetstrekk.

 

Når vi skriver rapportene, ser vi bare på én og én faktor. Vi skriver for eksempel om de som har stort kontrollbehov, at de antagelig er forsiktige av seg. Dette vil være typisk for folk som ligger i den enden av den skalaen, men om du samtidig er svært utadvendt og svært åpen for nye opplevelser (høy utadvendthet og åpenhet), vil dette være sprøyte galt for deg. Problemet her er at vi må konsentrere oss om én faktor av gangen. På den lange personlighetsstien er det 100 personlighetsrapporter. Hvis vi skulle tatt med kombinasjoner av faktorer også, ville det blitt flere hundre rapporter å skrive. Kanskje kommer vi dit en gang?

For hvert personlighetstrekk kan av og til underområdene virke selvmotsigende. Hvis du f.eks. beskriver deg som en ekstremt optimistisk person, er det også stor sannsynlighet for at du beskriver deg som svært sindig. Problemet er at det ikke alltid er slik. Noen optimister har også masse temperament, og for dem vil rapporten bli feil.

Hvis du føler at rapporten din ikke stemmer overens med hvordan du ser deg selv, husk på at du antagelig har rett (gitt at du har god selvinnsikt) og at poenget med å bruke BigFive-tradisjonen her på Parweb, er å introdusere de fem faktorene som et rammeverk for å snakke om forskjeller.