Presse om Parweb

Hvordan kaprer du drømmemannen? En amerikansk datingcoach påstår å ha svaret. En norsk psykolog er skeptisk.

Vi mennesker er glade i enkle, raske løsninger.

«Spis dette, så blir du slankere.» «Trykk her, så får du trippelorgasme.» «Bruk dette ordet, så vinner du alle diskusjoner.»

Så når den selvutnevnte «samlivscoachen» James Bauer, deler ut det han mener er oppskriften på hvordan kvinner kaprer drømmemannen, er det lov å bli litt skeptisk.

«Jeg skal fortelle dere om noe alle menn er besatt av. Det er noe han lengter etter. Mer enn kjærlighet. Mer enn penger. Mer enn sex. Og det som er helt vilt, er at denne hemmelige besettelsen er nøkkelen til kjærlighet, oppmerksomhet og total hengivenhet resten av livet,» lover Bauer.

Psykolog og parterapeut i Parweb.no, Andreas Løes Narum, ler.

– Denne mannen burde jo alle kvinner høre på! Tenk så deilig for menn, da, om dette sprer seg, sier Løes Narum.

Spøk til side, det er noe i det Bauer sier, ifølge Narum:

– Alle mennesker liker å bli beundret. Det henger sammen med det dypere behovet vi mennesker har for trygghet og nærhet. Så det kan absolutt være fint å vise beundring for den du er forelsket i, men det går begge veier. Kvinner vil også bli beundret, det er ikke forbeholdt menn, sier Løes Narum.

Les hele artikkelen fra Nettavisen her

Da høsten nærmet seg visste Nora og Vidar at de måtte bestemme seg. Skulle de satse på hverandre, eller var det bare en sommerflørt? – Forarbeidet er det viktigste for å få forholdet til å vare, sier samlivsekspert Andreas Løes Narum i Parweb.no.

Sandy og Danny i «Grease», Baby og Johnny i «Dirty Dancing» eller Allie og Noah i «The Notebook».

Mange har drømt seg bort i de romantiske filmene. Jente møter gutt. De blir stormforelsket i løpet av sommeren – men så er sommeren over og det store spørsmålet nærmer seg:

Klarer de å holde liv i kjærligheten?

I filmene klarer de som regel det. Men i virkeligheten kan det være vanskeligere.

Solskillene forsvinner, det blir mørkere og kaldere. Vinglassene han ubekymret slang fra seg i kummen, er blitt til stabler av irriterende oppvask. Skogsturene hun lovte å bli med på, er ikke blitt noe av. Passer dere egentlig sammen?

Les hele artikkelen fra VG+ her

Relasjonen du hadde til foreldrene dine i barndommen blir med deg og påvirker ditt voksne kjærlighetsliv, ifølge psykologisk forskning. Sjekk hvilken tilknytningstype du er – og hva du bør være klar over med tanke på parforforholdet ditt.

Kjærlighetens dans kan arte seg ulikt, og mens noen vil kjenne seg igjen i de som finner sammen rett etter forelskelsen har slått rot, vil andre gjenkjenne seg i synet av to forelskede mennesker som gang på gang misforstår hverandres forsøk på nærhet.

Ifølge psykologiens tilknytningsteori finnes det tre ulike arketyper for tilknytning, og du tilhører en av dem. Det opplyser psykolog og parterapeut i Parweb.no, Andreas Løes Narum.

– Tilknytningsmønstret du utviklet til foreldrene dine som barn, bærer du med deg videre og inn i voksenlivet, sier han til VG.

Han forteller at kunnskap om hvilken tilknytningsstil du tilhører vil gi deg verdifull innsikt i kjærlighetsforholdene dine, og i kvaliteten på dine relasjoner og følelsesmessige erfaringer.

Les hele artikkelen fra VG+ her

Irriterer du deg over at kjæresten ikke husker ting du anser er viktige? Det finnes en mulig forklaring bak;

Ifølge psykolog og parterapeut Andreas Løse Narum i Parweb.no, er det å glemme barnas skidag uansett ikke synonymt med at man er mindre engasjert, eller mindre glad, i barna sine enn det partneren er.

– Det er ingen tvil om det er enklere for oss å huske det vi interesserer oss for eller de tingene vi kan assosiere med en emosjon. Men når det for eksempel gjelder å huske når barna har skidag eller familiens planer for helga, så handler nok det om noe helt annet, nemlig ansvarsfordelingen i hjemmet, sier Narum.

Les hele artikkelen fra Nettavisen her

Mange par går stadig og hakker på hverandre og kjenner på at arbeidsfordelingen i hjemmet er skjev. Ifølge ekspertene må vi tåle og akseptere en del fra partneren for å kunne ha et godt samliv. Men hvor går grensen?

Advarer mot offerrollen

Andreas Løes Narum, psykolog og parterapeut i Parweb sier at mennesker som hverken takler forskjeller eller vil snakke om dem, gjerne maler seg selv inn i et offerhjørne.

– Hvis man ikke snakker om ulikhetene i et parforhold, finner man heller ingen god måte å leve med dem på.

Narum sier det lurt å gjøre en innsats for å bli kjent med egne og hverandres personlighetstrekk, og dernest akseptere og anerkjenne disse, snarere enn å irritere seg over dem. Han anbefaler par å bruke Big five-modellen som et nyttig verktøy for å sette ord på forskjellene. Denne modellen er anerkjent og mye brukt for å få fram individuelle og fremtredende personlighetstrekk på de fem punktene; utadvendt, varme, kontroll, temperament og åpenhet.

– Når man kjenner til personlighetstrekkene så kan det bli enklere å forstå særegenhetene. Hvis det ene for eksempel er utadvendt og får mye energi av å være i store selskaper, mens den andre er innadvendt og får den samme energien av en tur i skogen, blir det lettere å tolerere forskjellene om man vet om dem.

Les hele artikkelen fra VG+ her

– Er du også et offer for mikroutroskap?
Snur partneren din mobilen sin vekk når du kommer inn i rommet? Eller ser du at partneren din bruker flørtende emojies med andre? Dette kan være tegn på mikroutroskap.

Se video her.

Les hele artikkelen fra TV2.no her

Les hele artikkelen fra kk.no her

Blir du svett av valentinsdagen? Du er ikke alene

Men parterapeutene mener du bør gi skikken en sjanse.

Les hele artikkelen fra aftenposten.no her

Slipper dørstokkmila

Andreas Løes Narum er psykolog, og har mange års erfaring som parterapeut og som ekspert i ulike TV-programmer. Og ja, han ser muligheter for å nå ut med psykologisk hjelp – via nettet, og mobilen. Faktisk har han funnet opp en nettløsning, for par som ønsker hjelp, men som syns dørstokkmila til en parterapeut blir fryktelig lang.

Les hele artikkelen fra kk.no her

– Det kan ta år å reparere et parforhold etter utroskap, men det er mulig, sier psykolog Andreas Løes Narum.

– Et parforhold kan gjerne skrante i mange år før man oppsøker hjelp. Man tenker liksom alltid at det kan utsettes. Men ved utroskap er det annerledes. Da søker man hjelp med én gang. Utroskap oppleves som en atombombe i parforholdet for den sårede part, og da sier det seg selv at man ikke kan vente med å søke hjelp.

Les hele artikkelen fra nettavisen.no her

Vil han ikke snakke om fremtiden?

Et vanlig, vondt tema

Andreas Narum er psykolog og parterapeut og driver parweb.no. Han forteller at fremtidspraten for mange blir et vondt tema i forholdet, og at det er vanlig at den ene parten blir usikker på den andre når vedkommende ikke er like gira på å snakke om kirkegulv, hytter, hunder og barn.

– Ja, det er jo nærliggende å tenke slik. Mange vil oppfatte det som en tvil om en felles fremtid, og det kan være vondt. Mange par har dette som en tilbakevennende vond samtale.

Men det er ikke nødvendigvis sånn, påpeker han. Fremtidspraten kan rett og slett være uvant. Mange er ikke vant til å snakke om vanskelige eller alvorlige ting, og mange par har sjelden slike samtaler.

Les hele artikkelen fra kk.no her

Hvordan fortelle partneren at du ønsker parterapi?

Narum anbefaler å velge riktig tidspunkt for samtalen – ikke gjør det midt i en krangel. Prøv å få god stemning i samtalen; lytt og vis nysgjerrighet. Om man kunne tenke seg profesjonell hjelp, kan man pakke det inn på en litt hyggeligere måte.

– Man kan for eksempel gi bort en time i et slags «gavekort». Foreslå en luksushelg, med spa og deretter en time med parterapi.

Det er som regel damene som tar initiativ til parterapi, og da kan det være lurt å presentere forslaget på en måte som ikke fører til at mannen får helt panikk.

– Som nevnt kan «bilspråket» være nyttig. Forklar at forholdet deres trenger litt service også. Slike motivasjonsfaktorer kan være en fin måte å ramme inn et slikt forslag på. Og det samme gjelder for mannen: Si at du ønsker mer fokus på forholdet, ingen damer blir sure av å høre det, sier Narum.

Les hele artikkelen fra kk.no her