Psykologiske tester er laget for å gi maksimalt objektiv informasjon. Tester har spilt en viktig rolle i å gjøre seleksjon i arbeidslivet mer rettferdig. En amerikansk testguru, Anne Anastasi, sa det på denne måten for mange år siden, ”Tests can’t see whether you are dressed in rags or tweed” Plutselig kunne dyktige folk også bli tilbudt jobben, selv om de ikke hadde gått på privatskole. Dette er testenes styrke, men også en svakhet. Det å bruke et testresultat fornuftig er helt og holdent avhengig av testbrukeren. Tester er bare verktøy. Bruken av dem kan være god eller dårlig. Man ville ikke redusert bruken av hammere på norske byggeplasser selv om en gal snekker plutselig begynte å slå folk i hodet med hammeren sin. Det å bruke tester handler om å finne frem til en rimelig objektiv og nøytral tredjepartsvurdering av en egenskap eller ferdighet. Deretter handler det om å bruke testresultatet fornuftig.
Mange bruker verktøy til hjelp for å løse sine oppgaver og poenget med å bruke en metode eller et verktøy er ofte å oppnå et definert mål: For en jeger – å treffe et reinsdyr på 120 meter, for en som er single – å finne noen å bli lykkelig med, for en leder å finne en god kandidat blant mange søkere eller for Parweb å undersøke individuelle forskjeller for å kunne snakke om dem slik at du kan lære deg å kjenne igjen, respektere og tolerere forskjellene mellom deg og din partner.
For å være til nytte, må et verktøy være reliabelt: det må måle eller treffe det samme hver gang. Verktøyet må også være valid: det må måle eller treffe noe som er relevant for å oppnå målet. Reliabilitet kommer før validitet. Uten det første er det umulig å oppnå det andre. En hammer er et valid eller relevant verktøy for å slå inn spiker, men ikke for å måle temperatur. Dette er selvinnlysende og de fleste kan raskt fastslå dette basert på tidligere erfaring. Resultater fra psykologiske tester er derimot mer komplekse og det er nesten aldri selvinnlysende hva slags resultater som kan forutsi suksess i en spesiell stilling eller hvordan ulik personlighet påvirker akkurat deres parforhold.
Om du tar en personlighetstest, må du vite noe om personlighetsteorien som brukes, noe om hvem du blir sammenlignet med og du må faktisk ta stilling til hvordan DU ønsker å bruke resultatene. Ulike testverktøy er i sin synlige form meget forskjellige, men de må alle utvikles på samme måten for å få dokumentert at det er en sammenheng mellom testresultatet og det man ønsker at testresultatet skal forutsi. Fagområdet som har med utvikling og bruk av tester å gjøre kalles psykometri. Les mer på Wikipedia om psykometri.
Andreas Løes Narum var svært aktivt involvert i arbeidet med å få etablert en sertifiseringsordning for testverktøy og for testbrukere i Norge, og har vært sensor for Det Norske Veritas´ Testbrukersertifikat.
En personlighetstest er vanligvis et spørreskjema hvor du skal beskrive hvordan du typisk oppfører deg. Det er ikke mulig å svare riktig eller galt. Du må bare bruke ditt eget skjønn. Noen personlighetstester er lange med flere hundre spørsmål mens andre er korte med bare noen titalls. Det er ganske strenge regler for hvordan man går frem når man skal lage en personlighetstest. Den må forholde seg til en personlighetsmodell og spørsmålene må være utviklet og utprøvd på riktig måte.
Personligheten endrer seg ikke stort etter at man er blitt voksen. Det har hendt at folk som blir utsatt for skjellsettende opplevelser, endrer sin oppførsel på systematisk vis, altså ikke bare av og til eller tilfeldig. For enkeltpersoner vil det alltid være mulig å endre oppførsel. Alle kan greie dette selv om det kan være tungt og vanskelig. Og hvis du greier å endre oppførsel, har du da greid å endre personlighet eller har du bare endret adferd? For om personlighet er vrien å endre, vet vi at alle kan endre sin adferd om de bare vil jobbe med den. Hvis du f.eks. innser at du er en naturlig rotekopp som lever eller jobber sammen med et petimeter, kan du kanskje bruke litt ekstra energi på å rydde og holde orden der det er viktigst for den andre. Det vil kanskje koste deg en del, men gevinsten kan være stor, f.eks. større grad av husfred med din partner.
Alle søker etter situasjoner som kjennes riktige og behagelige for dem. De utadvendte søker ut til andre folk. De innadvendte søker ofte vekk fra folk de ikke kjenner fra før. Hvis den utadvendte må være alene på fjellet i en uke, vil hun antagelig ha et veldig behov for sosial kontakt når hun kommer tilbake, og den innadvendte som må i cocktail-selskap, trenger noen dager alene for å komme seg igjen. Det koster den utadvendte mye å være alene og det koster den innadvendte mye å gå i cocktail-selskap.
Hvis du greier å endre din egen oppførsel, eller du får din partner med på å endre sin, må dere være flinke til å anerkjenne at det faktisk er en kostnad for den andre – noe slitsomt:
”Jeg ser at det kostet deg masse å være med på cocktail-selskap, men det var viktig for meg å ha deg med. Du var kjempebra å ha med! Tusen takk skal du ha! Vil du ha en kopp te?
Det er mulig å endre sin oppførsel. Men om disse endringene skal være varige i et parforhold, er det viktig å se og anerkjenne det når din partner anstrenger seg for å komme deg i møte.
Ja, det er lurt å ha lik personlighet i et parforhold, eller, rettere sagt, det er lurt at personligheten ikke er for ulik. Det viser seg at veldig ulik personlighet kan føre til økt friksjon i parforhold og dette henger igjen sammen med partilfredshet. Dette er nok et eksempel på at psykologene bruker mange år på å bevise det alle vet fra før. Alle vet at par som har svært ulike sosiale behov, har utfordringer når helgen kommer. Og alle kjenner noen som har ulikt forhold til orden og ryddighet. Det eneste personlighetstrekket det er fint å være ulik på, er reagerende temperament. For hvis man har to stykker med kort lunte og masse temperament i et parforhold, kan det bli mye krangling. Hvis du er en kruttønne, kan det altså lønne seg å finne en som har litt lengre lunte enn deg.
Hvem er du som person? Det er umulig å gi noe presist svar på dette spørsmålet fordi du vil oppføre deg forskjellig i varierende situasjoner med ulike mennesker. Og kanskje er det like greit at det er umulig å gi noe presist svar. Det hadde vært begrensende og kjedelig om man kunne få et fasitsvar på hvem du er.
De gamle grekerne snakket om fire personlighetstrekk: Sangvinsk (livlig), melankolsk (trist), kolerisk (sur) og flegmatisk (avbalansert). Siden har kloke hoder foreslått mange måter å beskrive personlighet på. De siste 30–40 årene har forskere i hele verden samlet seg om en måte som baserer seg på det språket folk faktisk bruker selv. Denne kalles ”Big Five-tradisjonen”. Utgangspunktet for Big Five er at det som er viktig for menneskene, må ha nedfelt seg i språket ettersom vi har hatt noen tusen år på å utvikle språk.
Derfor brukte arbeidsomme forskere i USA hundrevis av timer på å lage lister over ord som beskriver personlighet eller relasjoner. Deretter ble ordene brukt i spørreskjemaer og ved hjelp av matematiske teknikker kokt ned til de ordene som best beskriver forskjellene folk imellom. Det viste seg at disse ordene kunne deles inn i fem overordnede faktorer – altså Big Five.
Det er mulig å dele opp hver faktor i mange fasetter, men vi har valgt å bruke bare de fem overordnede faktorene i denne undersøkelsen. Det er for at de som tar testen skal slippe unna med færre spørsmål.
Her er de fem faktorene i Big Five:
•Faktor I: Utadvendthet
• Faktor II: Varme
• Faktor III: Kontroll
• Faktor IV: Temperament
• Faktor V: Åpenhet
Se litt mer om Big Five her
Ingen personlighetstester kan gi fasitsvar om mennesker. Heldigvis. Men de fem personlighetstrekkene i Big Five er såpass godt fundamentert i teori og i praktisk empiri at vi kan slå fast at disse fem er mulig å gjenfinne i den virkelige verden. Det neste spørsmålet er om akkurat din rapport passer deg – kjenner du deg igjen i hvor du havner på skalaen? Hvis du ikke kjenner deg igjen, er det nok du som har rett. Kanskje ligger du akkurat i krysningspunktet mellom to rapporter, og så fikk du den som passet dårligere? Eller kanskje oppfatter du deg selv annerledes enn verden forøvrig gjør?
Det kan være en konstruktiv hypotese å gå ut i verden med.
Synes du at personlighetsrapporten eller matchingrapporten ikke stemmer?
Den ble laget av psykolog Andreas Løes Narum. Testen er en kortversjon av Big Five med ti spørsmål per personlighetstrekk. Spørsmålene ble prøvd ut i mars 2006 (n=1304). Gjennomsnittsalder 41.8 år, standardavvik 9.82 år. De fem faktorscorene har alle en Cronbachs @ på mellom .8 og .9. Dette viser at de har høy indre konsistens, det vil si at items i hver faktor ”drar i omtrent samme retning” og at de kan sies å måle et rimelig enhetlig konstrukt.
De helt korte individrapportene og den helt korte matchingrapporten man får i begynnelsen av den korte personlighetsstien er skrevet av Andreas Løes Narum. Disse tekstene er ganske korte og generelle. Hvis dere ønsker å gå noe mer i dybden om personlighet, er det bedre å velge den lange personlighetsstien.
Alle som tar den lange personlighetsstien, får fem individrapporter og hvert par får fem matchingrapporter, en for hver personlighetsfaktor. For å kunne gi en noe mer presis rapport har vi delt skalaen i fem fra helt lav til helt høy score. På den måten får du en av fem individrapporter for hver personlighetsfaktor og en av femten matchingrapporter for hvert personlighetstrekk.