Logg inn
  1. Hvem har inspirert Parweb?

    Når psykolog Andreas Løes Narum har utviklet Parweb, har han hentet inspirasjon fra velkjente teoretikere og tradisjoner.

    Tanken bak formatet er at alle har tid og mulighet til å se en seks minutters videointroduksjon på bussen hjem, før man kommer hjem til samboeren og kan bruke middagen til å snakke om noe som gjør at man kommer nærmere hverandre.

    Narum har jobbet mye med tester og testbruk. Det er en strengt empirisk tradisjon, som innebærer at man ikke kan trekke konklusjoner før man har testet en hypotese til det kjedsommelige. Teoretikerne han er inspirert av som parterapeut finnes derfor innenfor den empiriske tradisjonen.


    Disse er blant teoretikerne Parweb har hentet inspirasjon fra til noen av øvelsene.

    Psykolog Sissel Gran. Ikke bare skriver hun skriver klokt og elegant. Hun makter også å sammenfatte kompleks faglig innsikt på en måte som gjør at folk forstår henne og skjønner at det hun skriver om er relevant for deres egne liv. I tillegg gjør hun det med idealisme og glød. Om bare én person i landet skulle fått fast forfatterstipend for fagbøker, burde det ha vært henne. Det hadde gitt valuta for pengene. Hun har alltid gode råd.

    Den amerikanske psykologen Lewis Goldberg. Han har gjort personlighetsmodellen Big Five tilgjengelig for store deler av verden. Les mer om modellen her.

    Robert Sternberg. Denne amerikaneren må være en av de mest produktive psykologene som finnes. Parweb har sans for begge teoriene hans om kjærlighet: Love is a story og Triangular theory of love (her kan det være lurt å nevne i noen setninger hva teoriene går ut på). Han skriver fint om visdom og intelligens også.

    Psykologene John & Julie Gottman. Ekteparet står bak den kjente studien The Love Lab, med over 3000 deltakende par, og har greid å sette ord på alle vaner og uvaner som drar par i positiv eller negativ retning.

    Psykoterapiforsker og parterapeut Sue Johnson. Hun er kvinnen bak emosjonsfokusert terapi (EFT), som er et område innen samliv hvor det foregår mye forskning om dagen. Hun sier at alle handlinger par foretar seg er rasjonelle, man må bare innom de underliggende følelsene for å forstå rasjonalet. Flere av hennes tanker har inspirert Parweb i arbeidet med både gul og rød sti. Her kan du lese mer om noen av oss som jobber med EFT i Norge.

    Psykolog Anne Marie Fosse Teigen. Hun har laget det såkalte bufferkurset som har reddet mange par fra brudd, og gjort hverdagen enklere for enda flere. I tillegg har hun skrevet en morsom og interessant bok som heter Varig kjærleik.

    Psykolog Lena K. Hole. Hun har skrevet en bok som heter Kjærlighetskoden, som har mange interessante vinklinger på det å leve i parforhold.

    Psykolog Jon Monsen. Han forsker på hvordan følelser påvirker oss og har utviklet en enkel, men virkningsfull måte å få folk til å reflektere over sine egne følelser; «affektbevissthets­intervjuet», som vi håper kan bli allemannseie.

    Psykolog Janis A. Spring. Hun har skrevet vakkert og banebrytende om hva som skjer med folk når de opplever utroskap eller grove tillitsbrudd, og er en tydelig inspirasjon for den røde stien.

  2. Hvem har laget de korte Parweb-rapportene?

    Alle rapportene er skrevet av Narum. Han har også skrevet rapportene som brukes til testen i NRK1-serien «Bør de gifte seg».

  3. Hvor lang tid tar det å gjennomføre en sti på Parweb?

    Dere bestemmer selv hvor lang tid dere bruker på hvert trinn, men det er ingen god idé å forhaste seg. Halve poenget med øvelsene er å investere den tiden i seg selv og på hverandre. Det er mulig å bruke en kveld på hver øvelse, og det er mulig å bruke en uke.

  4. Det er mange spørsmål i øvelsene og enda flere i videoene. Skal vi virkelig svare på alle sammen?

    Ja, dere skal svare på alle sammen, så langt det lar seg gjøre. Det er så klart viktig at ingen av partene blir lei. Dere må finne ut hvordan dere ønsker å gjøre det sammen, men det er en grunn til at alle spørsmålene er der.
    Se gjerne videoene flere ganger og noter ned spørsmål dere synes det kan være viktig å ta opp. Bruk den tiden dere trenger. Hvis det er slik at det tar en hel kveld å snakke om et spørsmål, er det helt supert. Det er ikke alle spørsmålene som har fått plass i teksten i øvelsene, fordi det er dårligere plass der enn i videoene. Husk likevel at det er lov å spørre hverandre om det meste. De spørsmålene som foreslås i videoene er ment som inspirasjon. De spørsmålene du anser som viktige, må du passe på å ta opp med partneren din. Savner du noen spørsmål, kan du også stille disse.

  5. Parweb-testen ligner på testen fra NRKs «Bør de gifte seg». Er det den samme?

    Nei, de er ikke helt like. Testen til NRK har åtte spørsmål per faktor, mens denne har ti, men begge er gode mål på de fem store personlighetsfaktorene.

  6. Hvor sikre er svarene fra en personlighetstest?

    Ingen personlighetstester kan gi fasitsvar om mennesker. Heldigvis. De fem personlighetstrekkene i Big Five er likevel såpass godt fundamentert i teori og i praktisk empiri at vi kan slå fast at trekkene er mulige å gjenfinne i den virkelige verden. Det neste spørsmålet er om akkurat din rapport passer deg. Kjenner du deg igjen i hvor du havner på skalaen? Hvis du ikke kjenner deg igjen, er det nok du som har rett. Kanskje ligger du akkurat i krysningspunktet mellom to rapporter, og så havnet du på den delen av skalaen som passer dårligst? Eller kanskje oppfatter du deg selv annerledes enn verden forøvrig gjør? Det kan være en konstruktiv hypotese å gå ut i verden med.

  7. Stemmer ikke personlighets- eller matchingrapporten?

    Kjenner du deg ikke igjen i scoren? Vi er de første til å innrømme at det å få et testresultat man ikke kjenner seg igjen i kan føles urettferdig eller feil. Testresultater gir ikke noe fasitsvar om mennesker – heldigvis! Hvis du ikke kjenner deg igjen, er det du som har rett, og Parweb som tar feil.

    Nedenfor følger noen forklaringer på hvordan resultatet ditt er utregnet, og noen tanker om hvorfor du kan oppleve at resultatet ikke stemmer. Hvis det er brukt formuleringer med påstander om at noen er sånn eller slik, så er det bare for å prøve å variere språket litt. Det er begrenset hvor mange modifiserende ord av typen kanskje, antagelig, ofte og gjerne det er mulig å bruke med uten at det blir for gjentakende i en kort tekst.

    Rapporten skal fungere som et utgangspunkt for en samtale om hvordan resultatene stemmer overens med hvordan du opptrer i en eller annen relevant situasjon. Denne samtalen må du nå ta med partneren din eller en venn.

    Personlighetstesten er basert på tilgjengelig forskning om personlighet. Big Five-personlighetstesten Parweb har utviklet, er i overensstemmelse med hva som faglig sett er god takt og tone blant psykometrikere (psykologer som lager tester).

    Parwebs test er kort, med bare ti spørsmål per faktor. Det er for få spørsmål til å kunne gi omfattende beskrivelser. Vi får bare med de fem hovedfaktorene, ikke de tretti til førti underfaktorene. Hensikten her er imidlertid å bedrive folkeopplysning, slik at man får en idé om at man faktisk har en personlighet, og at den kan være interessant å sammenligne med andres. Målet er at flere skal få litt større selvinnsikt, og kanskje få det bedre i sine parforhold. Når man lager slike tester, må man først sørge for at spørsmålene trekker i samme retning, slik at man får noenlunde samme resultat for samme person fra gang til gang. Deretter må man sannsynliggjøre at man faktisk måler for eksempel utadvendthet når det er det man ønsker. Til slutt må teste alle spørsmålene på en gruppe mennesker som er relevant for bruksområdet.

    Selv når man har gjort alt etter læreboken, vil testresultatene ikke gi noe fasitsvar om enkeltpersoner. Hvordan du faktisk er, det vet bare de som kjenner deg godt, og eventuelt du.
    Når man skriver denne typen rapporter, må man uttrykke seg ganske generelt og gripe fatt i typiske ting folk i denne gruppen gjør. Det betyr at jeg beskriver hva folk typisk gjør som er høye, middels eller lave på en faktor, men jeg kan bare gjøre dette for én faktor av gangen. Derfor får jeg ikke med hvordan de ulike faktorene påvirker hverandre. Jeg vet at resultatene vil stemme for mange fordi de er typiske beskrivelser av hva folk pleier å gjøre når de skårer på det nivået, men det vil alltid være noen som ikke kjenner seg igjen.
    En personlighetstest basert på Big Five-modellen er delt opp i fem hovedfaktorer, som vanligvis er delt inn i flere underområder som kalles fasetter. Jeg gir imidlertid tilbakemelding bare om hovedområdet, altså det overordnede personlighetstrekket. Hver av de fem personlighetsfaktorene er egentlig delt opp i flere underområder slik at det kunne blitt fem til seks tekster per faktor.
    Det er nemlig mange måter å være for eksempel utadvendt eller innadvendt på. Kanskje liker du godt å snakke med nye mennesker på fest, men hater å holde taler for store forsamlinger. Det ene kaller vi gjerne selskapelighet og det andre ønske om oppmerksomhet. Du kan altså skåre høyt på den ene og lavt på den andre. Dette fanger vi ikke opp med rapporttekstene for denne korte testen.
    Når rapportene skrives, brukes altså kun en og en faktor. Vi skriver for eksempel at de som har stort kontrollbehov antagelig er forsiktige av seg. Dette vil være typisk for folk som ligger i den enden av skalaen, men om du samtidig er svært utadvendt og åpen for nye opplevelser, vil dette være helt feil for deg.
    For hvert personlighetstrekk kan av og til underområdene virke selvmotsigende. Hvis du for eksempel beskriver deg som en ekstremt optimistisk person, er det også stor sannsynlighet for at du beskriver deg som svært sindig. Likevel er det ikke alltid slik. Noen optimister har også masse temperament, og for dem vil rapporten bli feil.
    Målet med testen er at du skal bli litt bedre kjent med deg selv, slik at du blir bedre i stand til å være den partneren du ønsker å være. Hvis du kommer høyt eller lavt ut på noen områder, er det lurt å vite om dette, slik at du kan komme partneren din i møte dersom dere er forskjellige.

    Parweb deler tilbakemeldingene i tre nivåer for den første, gratis individrapporten og for matchingrapportene på sti 1: høyt, middels og lavt. På sti 2 deler vi tilbakemeldingene i fem.